Ofte stilte spørsmål

Hva er microdata.no?

microdata.no er utviklet for å gi umiddelbar, søknadsfri og online til gang til skarpe, detaljerte registerdata til statistikk, forskning og analyse.

Norge har mange gode kilder til registerdata, og norsk lov åpner for at de kan brukes til å utarbeide statistiske resultater og analyser, herunder forskning. For å få tilgang til indirekte identifiserbare mikrodata fra registre må du gjennom en omfattende søknadsprosess. I tillegg er tilrettelegging av datasett for tilgang tid- og kostnadskrevende.

microdata.no er et viktig supplement og en komplementær løsning for de som bestiller tilgang til mikrodata fra SSB. Tjenesten gir øyeblikkelig tilgang og lar brukeren selv tilrettelegge registerdata uten å søke. Analysen av dataene kan foregå i microdata.no, eller så kan de eksporteres til et sikkert analyserom etter søknad.

Hvilke registre vil inngå i microdata.no?

Alle registre som SSB selv har behandlingshjemmel for (innsamlet med hjemmel i Statistikkloven) Dette gjelder for eksempel:

  • Folkeregisteret
  • Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB)
  • Inntekts- og skattedata
  • Arbeidsmarkedsdata
  • Forløpsdatabasen FD-Trygd

og en rekke andre.

Per våren 2021 pågår det arbeid for å inkludere data fra flere kilder samt mulighet for brukere til å laste opp egne data.

Når ble microdata.no lansert?

Første offentlig tilgjengelige versjon av microdata.no ble lansert i mars 2018.

Kan man kun kjøre deskriptive analyser i microdata.no?

Nei. Analysemiljøet støtter også lineær og logistisk regresjon (logit, probit, mlogit), variansanalyse, panelregresjon m.m.

Den teknologiske løsningen legger ingen begrensninger for hvilke analyser som kan støttes (se eget punkt om hvilke statistikkbiblioteker som brukes nedenfor), men all funksjonalitet som fases inn må gjennom tester, vurderinger og eventuelle konfidensialiserende tiltak først.

Flere analysemuligheter er på vei.

Analysemiljøet er også et databearbeidingsmiljø med støtte for populasjonsavgrensninger, kobling, aggregering/disaggregering og utvikling av egne variabler.

Inneholder microdata.no anonyme data?

Nei. microdata.no inneholder komplette, umodifiserte data der direkte personidentifikasjon er slettet.

Personvernet er innebygd i form av et “anonymiserende grensesnitt” som gir tilgang til bearbeiding og analyse av dataene, men hvor man ikke kan se eller få kjennskap til personopplysningene.

Er microdata.no hovedsaklig et tilbud til mastergradsstudenter?

Nei. Tjenesten er en nasjonal infrastruktur for tilgang til registerdata for alle som kan tegne avtale om bruk.

Mastergradsstudenter blir ofte brukt som eksempel i omtalen av infrastrukturen, fordi denne gruppen i dag av tids- og kostnadsmessige årsaker er avskåret fra å forske på registerdata (utover et 20%-utvalg av FD-Trygd).

microdata.no skal være en infrastruktur som bedrer tilgangen for alle grupper av forskere og også forvaltning

Hvordan kan jeg søke om tilgang til microdata.no?

Informasjon om dette finner du på siden Hvordan få tilgang.

Se for øvrig spørsmålene nedenfor.

Hvem kan inngå avtale på vegne av institusjonen?

Så lenge en institusjonsavtale ikke er signert, kan alle knyttet til institusjonen initiere avtalen. Avtalen blir først godkjent når en person med signaturrett på vegne av institusjonen signerer den ved e-signering.

Kan hvem som helst signere på vegne av institusjonen?

Nei. Vedkommende som skal signere avtalen må ha signaturrett på vegne av institusjonen som skal inngå avtalen.

Vi vil legge til flere administratorer, hva gjør vi?

Alle administratorer har rettigheter til å lage nye administratorer, på tilsvarende måte man lager nye brukere.

Hvordan fungerer signeringsprosessen?

Etter at avtalen er fylt ut og sendt videre til signering vil vedkommende som skal signere avtalen motta en epost fra Posten at et dokument skal signeres. Posten benytter seg av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) sitt kontakt- og reservasjonsregister. Dette er et register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon, og mer informasjon om dette finner du her. Det kan være at varslet om dokument til signering blir sendt til privat epostadresse, og ikke nødvendigvis til jobb-epost.

Hvorfor får man ikke adgang til å se direkte på dataene i microdata.no?

Den forenklede tilgangen i microdata.no (som reduserer tidsbruk og kostnader knyttet til tilgang) bygger på en modell hvor mikrodata hverken lastes ned eller er tilgjengelig for direkte visuell inspeksjon. Brukeren må i stedet utnytte dokumentasjon (metadata), samt de bearbeidings-, analyse- og visualiseringsteknikkene som foreligger for å gjøre seg kjent med data.

Hvis det er nødvendig å se data, koble til andre data, eller arbeide med andre analyseverktøy, kan du søke om fysisk tilgang til data gjennom en eksportfunksjon til et sikkert analyserom. Slik tilgang krever en prosjektbasert søknad til SSB og ev andre godkjenningsinstanser.

Kan man koble på egne data i microdata.no?

Ikke per våren 2021, men denne funksjonen er en del av microdata.no 2-prosjektet som avsluttes ved utgangen av 2023.

Har brukere adgang til å bruke vanlige statistikkpakker i microdata.no?

Nei. Når du bruker tradisjonelle statistikkpakker og -verktøy som Stata, SAS, SPSS, R, Python, etc, programmerer du selv rett på data. Da behandler du personopplysninger, og for å gjøre det må du ha søkt om og fått behandlingsgrunnlag. Grunnideen i microdata.no er at du skal slippe å søke for å få tilgang til data.

Derfor tilbyr microdata.no et alternativt grensesnitt som er bygd på Python med innebygde tiltak som sikrer datakonfidensialiteten gjennom hele analyseprosessen. Når du bruker dette grensesnittet, behandler du ikke personopplysninger i lovens forstand. Grensesnittet ivaretar personvernet og støtter samtidig velkjente analyseteknikker og arbeidsmåter. microdata.no skiller seg fra vanlige statistikkpakker ved at vesentlig mer metadata (informasjon, datadokumentasjon) er fullt integrert i verktøyet.

Hvilke statistikkpakker/biblioteker benyttes i microdata.no-plattformen?

Algoritmene som benyttes hentes fra åpne og velprøvde programvarebiblioteker og -moduler.

Per i dag benyttes følgende moduler fra programmeringsmiljøet Python:

Vil microdata.no få støtte for nye statistiske metoder etter hvert?

Ja. Tjenesten vil være i stadig utvikling og vi vil innlemme flere analysemetoder etterhvert. Før en analyseteknikk kan bli inkludert, vil vi vurdere den med tanke på konfidensialitetssikring, og eventuelt implementere avsløringskontroll for output fra analyser.

Behov og ønsker rundt funksjonalitet kommuniseres til support@microdata.no

Kan man bruke/installere “plugins” i microdata.no?

Konfidensialitetshensyn gjør at vi må gjennomgå alle analysetyper og -funksjoner før de blir innlemmet i systemet. Det er derimot fullt mulig å be om at nye algoritmer/metoder blir lagt til, og det vil bli etablert et apparat for å håndtere denne type forespørsler.

Behov og ønsker rundt funksjonalitet kommuniseres til support@microdata.no

Vil man ikke avsløre sensitive data med et slikt system? Hva med personvernet?

microdata.no er gjennom RAIRD-prosjektet utviklet med en helhetlig tilnærming til personvern og konfidensialitetssikring, og teknologien ivaretar innebygd personvern langs flere akser:

  • Dataene kan ikke inspiseres eller lastes ned
  • Analyser, grafikk og annen output fra systemet er anonym
  • Systemet kan kun brukes av forskere og studenter fra godkjente forskningsinstitusjoner
  • Bruk reguleres av avtaler mellom NSD/SSB og institusjonene
  • Innlogging skjer vha sterk autentisering (ID-porten)
  • All bruk av systemet logges i 5 år

microdata.no gjør det mulig å analysere og forske på registerdata, men de aktuelle data ligger beskyttet mot direkte tilgang, slik at en bruker ikke får ut identifiserende eller sensitiv informasjon.

Hvordan skal jeg kunne analysere data uten å få se dem?

Visuell inspeksjon av data er tradisjonelt en mye brukt teknikk for å forstå data og for å verifisere og kontrollere stegene i en databearbeidingsprosess.

I microdata.no er det ikke mulig å se datamatrisene. Det er derfor utviklet metadataløsninger og deskriptive teknikker og andre hjelpemidler som skal bidra til forståelse av data og kontroll av databearbeidingsprosesser uten direkte visuell tilgang til de enkelte dataverdiene.

Kan hvem som helst registrere seg som bruker?

Nei. Kun ansatte, forskere og studenter ved institusjoner med avtale om tilgang kan meldes inn i tjenesten.

Informasjon om dette finner du på Hvordan få tilgang.

Hvordan oppgi microdata.no som kilde når jeg publiserer mine resultater?

Les mer om det her.

Hva er sammenhengen mellom microdata.no og RAIRD?

Tjenesten microdata.no er et resultat av prosjektet RAIRD, og bygger på teknologiløsninger, data og metadata utviklet i prosjektet.

RAIRD står for “Remote Access Infrastructure to Register Data” og er et samarbeidsprosjekt mellom NSD - Norsk senter for forskningsdata og Statistisk sentralbyrå (SSB). Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd under programmet Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR).