Registerdata som inngår i SSBs statistikkproduksjon

STOP

START

Statistisk enhet er person (individ, enkeltmenenske)

PERSON

PERSONID_1

NUDB_NP_SKALAPOENG_NPENG08

Skala som beskriver elevenes ferdigheter og resultater på de nasjonale prøvene. Gjennomsnittet er 50 skalapoeng og standardavviket er 10.
 Elevenes resultater vil fra og med 2014 vises på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. Poengsum vil variere fra en prøve til en annen, og det vil alltid være forskjeller i vanskelighetsgrad på prøvene fra et år til et annet. Det er derfor utviklet en felles skala som beskriver ferdighetene til elevene med samme tall, til tross for at elevenes resultater er fra ulike prøver. For å få elevenes resultater på en slik felles skala, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50. Grensene for mestringsnivåer ble satt fast i lesing i 2016 og engelsk og regning i 2014. Før dette kunne grensene endre seg, og da også fordeling på mestringsnivåer endre seg, uten at dette innebar en endring i elevenes ferdigheter. Fra hhv. 2014 og 2016 kan man se endring på andelen elever på ulike mestringsnivåer.
 
 Statistikken over nasjonale prøver benytter data med beregnede skalapoeng som SSB innhenter fra Utdanningsdirektoratet. Modellen som ble brukt for beregning av skalapoeng for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 ga en underestimering av endring mellom årene, slik at utvikling over tid i publiserte tall for denne perioden ikke kan sammenlignes. Udir har i en uttalelse fra 19.03.2024 presisert at analyseverktøyet som ble brukt for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 har gitt feil i resultatene. Resultatene gir ikke et presist bilde av hvordan elevenes ferdigheter har utviklet seg. Forskjellen er størst i engelsk, hvor elevene ser ut til å ha fått markert bedre ferdigheter i denne perioden. I lesing og regning ser det også ut til å være større endringer mellom år enn det som har blitt rapportert, men mindre enn for engelsk.
 
 Kunnskapsløftet 2020 trådte i kraft fra og med skoleåret 2021/2022. Dette har ført endringer i de nasjonale prøvene i engelsk. Resultater vil derfor ikke være sammenlignbare med tidligere år. Variabelen erstattes av NUDB_NPKL_SKALAPOENG_NPENG08.

Variabelen omfatter elever i grunnskolen som har gjennomført nasjonale prøver i engelsk, lesing og/eller regning på 5., 8. og fra 2010 9. trinn. Elever på disse trinnene som er fritatt fra deltagelse, eller av annen grunn ikke har gjennomført de nasjonale prøvene er ikke inkludert.

NUDB_NP_SKALAPOENG_NPLES05

Skala som beskriver elevenes ferdigheter og resultater på de nasjonale prøvene. Gjennomsnittet er 50 skalapoeng og standardavviket er 10.
 Elevenes resultater vil fra og med 2014 vises på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. Poengsum vil variere fra en prøve til en annen, og det vil alltid være forskjeller i vanskelighetsgrad på prøvene fra et år til et annet. Det er derfor utviklet en felles skala som beskriver ferdighetene til elevene med samme tall, til tross for at elevenes resultater er fra ulike prøver. For å få elevenes resultater på en slik felles skala, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50. Grensene for mestringsnivåer ble satt fast i lesing i 2016 og engelsk og regning i 2014. Før dette kunne grensene endre seg, og da også fordeling på mestringsnivåer endre seg, uten at dette innebar en endring i elevenes ferdigheter. Fra hhv. 2014 og 2016 kan man se endring på andelen elever på ulike mestringsnivåer.
 
 Statistikken over nasjonale prøver benytter data med beregnede skalapoeng som SSB innhenter fra Utdanningsdirektoratet. Modellen som ble brukt for beregning av skalapoeng for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 ga en underestimering av endring mellom årene, slik at utvikling over tid i publiserte tall for denne perioden ikke kan sammenlignes. Udir har i en uttalelse fra 19.03.2024 presisert at analyseverktøyet som ble brukt for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 har gitt feil i resultatene. Resultatene gir ikke et presist bilde av hvordan elevenes ferdigheter har utviklet seg. Forskjellen er størst i engelsk, hvor elevene ser ut til å ha fått markert bedre ferdigheter i denne perioden. I lesing og regning ser det også ut til å være større endringer mellom år enn det som har blitt rapportert, men mindre enn for engelsk.
 
 Kunnskapsløftet 2020 trådte i kraft fra og med skoleåret 2021/2022. Dette har ført til endringer i de nasjonale prøvene lesing. Resultater vil derfor ikke være sammenlignbare med tidligere år. Variabelen erstattes av NUDB_NPKL_SKALAPOENG_NPLES05.

NUDB_NP_SKALAPOENG_NPLES08

Skala som beskriver elevenes ferdigheter og resultater på de nasjonale prøvene. Gjennomsnittet er 50 skalapoeng og standardavviket er 10.
 Elevenes resultater vil fra og med 2014 vises på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. Poengsum vil variere fra en prøve til en annen, og det vil alltid være forskjeller i vanskelighetsgrad på prøvene fra et år til et annet. Det er derfor utviklet en felles skala som beskriver ferdighetene til elevene med samme tall, til tross for at elevenes resultater er fra ulike prøver. For å få elevenes resultater på en slik felles skala, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50. Grensene for mestringsnivåer ble satt fast i lesing i 2016 og engelsk og regning i 2014. Før dette kunne grensene endre seg, og da også fordeling på mestringsnivåer endre seg, uten at dette innebar en endring i elevenes ferdigheter. Fra hhv. 2014 og 2016 kan man se endring på andelen elever på ulike mestringsnivåer.
 
 Statistikken over nasjonale prøver benytter data med beregnede skalapoeng som SSB innhenter fra Utdanningsdirektoratet. Modellen som ble brukt for beregning av skalapoeng for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 ga en underestimering av endring mellom årene, slik at utvikling over tid i publiserte tall for denne perioden ikke kan sammenlignes. Udir har i en uttalelse fra 19.03.2024 presisert at analyseverktøyet som ble brukt for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 har gitt feil i resultatene. Resultatene gir ikke et presist bilde av hvordan elevenes ferdigheter har utviklet seg. Forskjellen er størst i engelsk, hvor elevene ser ut til å ha fått markert bedre ferdigheter i denne perioden. I lesing og regning ser det også ut til å være større endringer mellom år enn det som har blitt rapportert, men mindre enn for engelsk.
 
 Kunnskapsløftet 2020 trådte i kraft fra og med skoleåret 2021/2022. Dette har ført til endringer i de nasjonale prøvene lesing. Resultater vil derfor ikke være sammenlignbare med tidligere år. Variabelen erstattes av NUDB_NPKL_SKALAPOENG_NPLES08.

NUDB_NP_SKALAPOENG_NPLES09

Skala som beskriver elevenes ferdigheter og resultater på de nasjonale prøvene. Gjennomsnittet er 50 skalapoeng og standardavviket er 10.
 Elevenes resultater vil fra og med 2014 vises på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. Poengsum vil variere fra en prøve til en annen, og det vil alltid være forskjeller i vanskelighetsgrad på prøvene fra et år til et annet. Det er derfor utviklet en felles skala som beskriver ferdighetene til elevene med samme tall, til tross for at elevenes resultater er fra ulike prøver. For å få elevenes resultater på en slik felles skala, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50. Grensene for mestringsnivåer ble satt fast i lesing i 2016 og engelsk og regning i 2014. Før dette kunne grensene endre seg, og da også fordeling på mestringsnivåer endre seg, uten at dette innebar en endring i elevenes ferdigheter. Fra hhv. 2014 og 2016 kan man se endring på andelen elever på ulike mestringsnivåer.
 
 Statistikken over nasjonale prøver benytter data med beregnede skalapoeng som SSB innhenter fra Utdanningsdirektoratet. Modellen som ble brukt for beregning av skalapoeng for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 ga en underestimering av endring mellom årene, slik at utvikling over tid i publiserte tall for denne perioden ikke kan sammenlignes. Udir har i en uttalelse fra 19.03.2024 presisert at analyseverktøyet som ble brukt for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 har gitt feil i resultatene. Resultatene gir ikke et presist bilde av hvordan elevenes ferdigheter har utviklet seg. Forskjellen er størst i engelsk, hvor elevene ser ut til å ha fått markert bedre ferdigheter i denne perioden. I lesing og regning ser det også ut til å være større endringer mellom år enn det som har blitt rapportert, men mindre enn for engelsk.
 
 Kunnskapsløftet 2020 trådte i kraft fra og med skoleåret 2021/2022. Dette har ført til endringer i de nasjonale prøvene lesing. Resultater vil derfor ikke være sammenlignbare med tidligere år. Variabelen erstattes av NUDB_NPKL_SKALAPOENG_NPLES09.

NUDB_NP_SKALAPOENG_NPREG05

Skala som beskriver elevenes ferdigheter og resultater på de nasjonale prøvene. Gjennomsnittet er 50 skalapoeng og standardavviket er 10.
 Elevenes resultater vil fra og med 2014 vises på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. Poengsum vil variere fra en prøve til en annen, og det vil alltid være forskjeller i vanskelighetsgrad på prøvene fra et år til et annet. Det er derfor utviklet en felles skala som beskriver ferdighetene til elevene med samme tall, til tross for at elevenes resultater er fra ulike prøver. For å få elevenes resultater på en slik felles skala, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50. Grensene for mestringsnivåer ble satt fast i lesing i 2016 og engelsk og regning i 2014. Før dette kunne grensene endre seg, og da også fordeling på mestringsnivåer endre seg, uten at dette innebar en endring i elevenes ferdigheter. Fra hhv. 2014 og 2016 kan man se endring på andelen elever på ulike mestringsnivåer.
 
 Statistikken over nasjonale prøver benytter data med beregnede skalapoeng som SSB innhenter fra Utdanningsdirektoratet. Modellen som ble brukt for beregning av skalapoeng for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 ga en underestimering av endring mellom årene, slik at utvikling over tid i publiserte tall for denne perioden ikke kan sammenlignes. Udir har i en uttalelse fra 19.03.2024 presisert at analyseverktøyet som ble brukt for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 har gitt feil i resultatene. Resultatene gir ikke et presist bilde av hvordan elevenes ferdigheter har utviklet seg. Forskjellen er størst i engelsk, hvor elevene ser ut til å ha fått markert bedre ferdigheter i denne perioden. I lesing og regning ser det også ut til å være større endringer mellom år enn det som har blitt rapportert, men mindre enn for engelsk.
 
 Kunnskapsløftet 2020 trådte i kraft fra og med skoleåret 2021/2022. Dette har ført til endringer i de nasjonale prøvene regning. Resultater vil derfor ikke være sammenlignbare med tidligere år. Variabelen erstattes av NUDB_NPKL_SKALAPOENG_NPREG05.

NUDB_NP_SKALAPOENG_NPREG08

Skala som beskriver elevenes ferdigheter og resultater på de nasjonale prøvene. Gjennomsnittet er 50 skalapoeng og standardavviket er 10.
 Elevenes resultater vil fra og med 2014 vises på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. Poengsum vil variere fra en prøve til en annen, og det vil alltid være forskjeller i vanskelighetsgrad på prøvene fra et år til et annet. Det er derfor utviklet en felles skala som beskriver ferdighetene til elevene med samme tall, til tross for at elevenes resultater er fra ulike prøver. For å få elevenes resultater på en slik felles skala, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50. Grensene for mestringsnivåer ble satt fast i lesing i 2016 og engelsk og regning i 2014. Før dette kunne grensene endre seg, og da også fordeling på mestringsnivåer endre seg, uten at dette innebar en endring i elevenes ferdigheter. Fra hhv. 2014 og 2016 kan man se endring på andelen elever på ulike mestringsnivåer.
 
 Statistikken over nasjonale prøver benytter data med beregnede skalapoeng som SSB innhenter fra Utdanningsdirektoratet. Modellen som ble brukt for beregning av skalapoeng for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 ga en underestimering av endring mellom årene, slik at utvikling over tid i publiserte tall for denne perioden ikke kan sammenlignes. Udir har i en uttalelse fra 19.03.2024 presisert at analyseverktøyet som ble brukt for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 har gitt feil i resultatene. Resultatene gir ikke et presist bilde av hvordan elevenes ferdigheter har utviklet seg. Forskjellen er størst i engelsk, hvor elevene ser ut til å ha fått markert bedre ferdigheter i denne perioden. I lesing og regning ser det også ut til å være større endringer mellom år enn det som har blitt rapportert, men mindre enn for engelsk.
 
 Kunnskapsløftet 2020 trådte i kraft fra og med skoleåret 2021/2022. Dette har ført til endringer i de nasjonale prøvene regning. Resultater vil derfor ikke være sammenlignbare med tidligere år. Variabelen erstattes av NUDB_NPKL_SKALAPOENG_NPREG08.

NUDB_NP_SKALAPOENG_NPREG09

Skala som beskriver elevenes ferdigheter og resultater på de nasjonale prøvene. Gjennomsnittet er 50 skalapoeng og standardavviket er 10.
 Elevenes resultater vil fra og med 2014 vises på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. Poengsum vil variere fra en prøve til en annen, og det vil alltid være forskjeller i vanskelighetsgrad på prøvene fra et år til et annet. Det er derfor utviklet en felles skala som beskriver ferdighetene til elevene med samme tall, til tross for at elevenes resultater er fra ulike prøver. For å få elevenes resultater på en slik felles skala, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50. Grensene for mestringsnivåer ble satt fast i lesing i 2016 og engelsk og regning i 2014. Før dette kunne grensene endre seg, og da også fordeling på mestringsnivåer endre seg, uten at dette innebar en endring i elevenes ferdigheter. Fra hhv. 2014 og 2016 kan man se endring på andelen elever på ulike mestringsnivåer.
 
 Statistikken over nasjonale prøver benytter data med beregnede skalapoeng som SSB innhenter fra Utdanningsdirektoratet. Modellen som ble brukt for beregning av skalapoeng for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 ga en underestimering av endring mellom årene, slik at utvikling over tid i publiserte tall for denne perioden ikke kan sammenlignes. Udir har i en uttalelse fra 19.03.2024 presisert at analyseverktøyet som ble brukt for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 har gitt feil i resultatene. Resultatene gir ikke et presist bilde av hvordan elevenes ferdigheter har utviklet seg. Forskjellen er størst i engelsk, hvor elevene ser ut til å ha fått markert bedre ferdigheter i denne perioden. I lesing og regning ser det også ut til å være større endringer mellom år enn det som har blitt rapportert, men mindre enn for engelsk.
 
 Kunnskapsløftet 2020 trådte i kraft fra og med skoleåret 2021/2022. Dette har ført til endringer i de nasjonale prøvene regning. Resultater vil derfor ikke være sammenlignbare med tidligere år. Variabelen erstattes av NUDB_NPKL_SKALAPOENG_NPREG09.

NUDB_VGS_STP_REA3022

Standpunktkarakter i videregående skole for Matematikk R1. 
 
 For mer informasjon om faget: https://www.udir.no/lk20/fagkoder/REA3022.
Først undervist: Høst 07
Sist undervist: Vår 21

Variabelen omfatter personer som har fått en vurdering i dette faget i videregående opplæring. Observasjoner med verdiene missing eller verdier utenfor kodelisten er utelatt.

NUDB_VGS_STP_REA3024

Standpunktkarakter i videregående skole for Matematikk R2. 
 
 For mer informasjon om faget: https://www.udir.no/lk20/fagkoder/REA3024.
Først undervist: Høst 08
Sist undervist: Vår 22

NUDB_VGS_STP_REA3026

Standpunktkarakter i videregående skole for Matematikk S1. 
 
 For mer informasjon om faget: https://www.udir.no/lk20/fagkoder/REA3026.
Først undervist: Høst 07
Sist undervist: Vår 21

NUDB_VGS_STP_REA3028

Standpunktkarakter i videregående skole for Matematikk S2. 
 
 For mer informasjon om faget: https://www.udir.no/lk20/fagkoder/REA3028.
Først undervist: Høst 08
Sist undervist: Vår 22

Valid period	∞
Updated	2022-03-22
Unit type	Person
Temporality	Fixed
Data type	Numeric (Decimal)
Databank	no.ssb.fdb

Valid period	∞
Updated	2022-03-22
Unit type	Person
Temporality	Fixed
Data type	Numeric (Decimal)
Databank	no.ssb.fdb

Valid period	∞
Updated	2022-03-22
Unit type	Person
Temporality	Fixed
Data type	Numeric (Decimal)
Databank	no.ssb.fdb

Valid period	∞
Updated	2022-03-22
Unit type	Person
Temporality	Fixed
Data type	Numeric (Decimal)
Databank	no.ssb.fdb

Valid period	∞
Updated	2022-03-22
Unit type	Person
Temporality	Fixed
Data type	Numeric (Decimal)
Databank	no.ssb.fdb

Databank

Topics

Data type

Unit type

Key variable for

Temporality

Variables511

Sort by

Valid period	∞
Updated	2024-05-02
Unit type	Person
Temporality	Fixed
Data type	Alpha numeric
Databank	no.ssb.fdb